Oppkj?p

Rentestatistikk for banker og andre finansforetak, 4. kvartal 2009

H?y men avtagende utl?nsmargin For f?rste gang siden 3. kvartal 2008 ?kte bankenes gjennomsnittlige utl?nsrente i 4. kvartal 2009, mens utl?nsrentene falt i de statlige

H?y men avtagende utl?nsmargin

For f?rste gang siden 3. kvartal 2008 ?kte bankenes gjennomsnittlige
utl?nsrente i 4. kvartal 2009, mens utl?nsrentene falt i de statlige
l?neinstituttene og kredittforetakene. Bankenes utl?nsmargin falt til 2,04
prosent, men er likevel h?yere enn den var f?r finanskrisen startet.

[Figur: Bankenes rentemargin overfor ulike sektorer. 4. kvartal 2003- 4.
kvartal 2009]

Bankenes gjennomsnittlige utl?nsrente ?kte fra 4,19 prosent ved utgangen av
3. kvartal til 4,28 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2009. I den samme
perioden ?kte pengemarkedsrenten fra 1,98 prosent til 2,24 prosent.
Utl?nsmarginen falt dermed fra 2,21 prosent til 2,04 prosent. Bankenes
gjennomsnittlige innskuddsrente ?kte mer enn den gjennomsnittlige
utl?nsrenten, slik at rentemarginen falt med 0,09 prosentpoeng til 2,4
prosent ved utgangen av ?ret.

H?y men avtagende rentemargin p? utl?n til ikke-finansielle foretak

Fra 4. kvartal 2004 til 3. kvartal 2008 var bankenes rentemargin h?yere p?
utl?n til husholdninger enn p? utl?n til ikke-finansielle foretak. Dette
forandret seg etter 3. kvartal 2008, da rentemarginen p? utl?n til
ikke-finansielle foretak steg raskt og passerte rentemarginen p? utl?n til
husholdningene. Denne utviklingen kan indikere at bankenes
risikopremiep?slag p? utl?n til ikke-finansielle foretak fortsatt er h?yere
enn f?r finanskrisen.

[Figur: Bankenes utl?nsrente, innskuddsrente og rentemargin. Total. 4.
kvartal 2003- 4. kvartal 2009]

[Figur: Utl?nsmarginen i banker og kredittforetak. 3. kvartal 2006- 4.
kvartal 2009]

Bankenes utl?nsmargin fortsatt h?y

Mot slutten av 3. kvartal 2008 f?rte usikkerheten i internasjonale
finansmarkeder til at pengemarkedsrenten ?kte kraftig. Siden bankene ikke
har anledning til ? umiddelbart ?ke renten p? utl?n til eksisterende
l?nekunder, f?rte dette til at utl?nsmarginen falt til et historisk lavt
niv? p? -0,22 prosent. I 4. kvartal 2008 falt imidlertid pengemarkedsrenten
blant annet som f?lge av pengepolitiske tiltak. I samme periode holdt
bankenes gjennomsnittlige utl?nsrente seg relativt stabil, og til sammen
f?rte dette til at utl?nsmarginen ?kte til et historisk h?yt niv? p? 3,18
prosent. I perioden 3. kvartal 2008-3. kvartal 2009 falt Norges Banks
foliorente fra 5,75 prosent til 1,25 prosent. Bankenes gjennomsnittlige
utl?nsrente falt gjennom hele denne perioden, men tallene indikerer at
utl?nsmarginen fortsatt er h?yere n? enn f?r finanskrisen.

[Figur: Utl?nsrenter fra ulike finansinstitusjoner. 1954-2009]

Portef?ljeflyttinger p?virker marginene

Overf?ringer av utl?n fra banker til kredittforetak, blant annet som f?lge
av myndighetenes tiltak mot finanskrisen, har bidratt til ? heve det
gjennomsnittlige renteniv?et i bankene, og dermed ogs? marginene. ?rsaken
til dette er at det i hovedsak er utl?n med h?y grad av sikkerhet, og
dermed lavere rente, som overf?res fra banker til kredittforetak.
Kredittforetakenes andel av finansinstitusjonenes totale utl?n har ?kt fra
18,2 prosent i 3. kvartal 2008 til 27,3 prosent i 4. kvartal 2009.

Historisk lave utl?nsrenter

Den gjennomsnittlige utl?nsrenten i kredittforetak og statlige
l?neinstitutter falt til historisk lave niv?er, og den gjennomsnittlige
utl?nsrenten i finansinstitusjoner i alt ?kte kun med 0,01 prosentpoeng til
3,89 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2009. I kredittforetak,
livsforsikringsselskaper og statlige l?neinstitutter har det aldri v?rt
registrert lavere utl?nsrente ved utgangen av et ?r, mens vi m? tilbake til
utgangen av 2005 for ? finne en lavere gjennomsnittlig utl?nsrente i
bankene.

[Tabell: Finansforetakenes renter, 4. kvartal 2009]

Begreper og annen viktig bakgrunnsinformasjon

Rentemarginen: Differansen mellom bankenes gjennomsnittlige utl?ns- og
innskuddsrente.

Utl?nsmarginen: Forskjellen mellom bankenes utl?nsrente og NIBOR-renten.

Innskuddsmarginen: Forskjellen mellom NIBOR-renten og bankenes
innskuddsrente.

Finansinstitusjoner i alt: Inkluderer banker, kredittforetak,
livsforsikringsselskaper og statlige l?neinstitutter. (Inkluderer ikke
Statens pensjonskasse).

Rentefastsettelsen i statlige l?neinstitutter

Den flytende renten i de statlige l?neinstituttene fastsettes p?
grunnlag av renter p? statskasseveksler tre m?neder f?r renten gj?res
gjeldende. Renten p? utl?n fra Statens pensjonskasse f?lger normrenten som
ogs? fastsettes med utgangspunkt i rentene p? statskasseveksler med en
observasjonsperiode p? to m?neder.

http://www.ssb.no/orbofrent/

Artykuly o tym samym temacie, podobne tematy